Utblåsning......

Å være gående i trafikken er ikke alltid en enkel affære. Tiden etter at jeg ble mamma har jeg vært ute på veldig mange turer med vogn og hund, og vi har hatt flere turer hvor pulsen har blitt rimelig høy. Da (desverre) ikke av selve gåinga, men mer av miljøet rundt oss. Enkelte skulle rett og slett ikke hatt lappen!!!! Det å krysse veien er mer som en oppgave for en stuntmann. En triller jo barnevogna fremfor seg og når en skal krysse veien kommer jo den først. Den er dermed mer utsatt og derfor er det enda viktigere å se seg godt for før en krysser veien. Men hva nytter vel det?? Det er bare et par dager siden vi hadde en episode som var på å gå riktig ille. Vi var kommet frem til fotgjengerfeltet og jeg snudde vogna på tvers av fortauet for å signalisere til bilistene om at vi skulle over. Dette var midt på dagen og vi var høyst synlig. Bilen som kom fra venstre stoppet opp og jeg så at det kom en bil fra høyre som slakket ned. Denne greide imidlertid å komme seg over feltet før vi begynte å passere, og den stoppet like over gangfeltet og blinket mot venstre (altså den skulle svinge av).Vi begynner nå å krysse feltet. Så kommer det da en senket, svart sportsbil i høy fart- klemmer seg mellom fortauet på andre siden og oss! Jeg måtte stoppe opp midt i veien for å berge barnevogna fra å bli overkjørt. Jeg fikk i all kaoset memorisert registreringsnummeret og jeg var veeeeldig fristet til å ringe å anmelde vedkomne (men hva nytter vel det?). Jeg gikk hjem med sinnet kokende i meg. Er ikke så farlig med meg, det er det at de utsetter små barn for farer!! Alt bare for å kjøre fort og tøffe seg. Er det ikke mulig å finne et annet sted å gjøre slikt, enn på steder hvor det ikke ferdes så mye folk?!?! Eventuelt drite i det hele og oppføre seg bak rattet!?! Åååååååååå- sint!!! Noen ganger virker det som om gående er en pest og plage i trafikken.

Opptrinnet til dette hissige innlegget er at det nettopp var på å gå ille igjen..... Jeg var akkurat kommet hjem fra et trivelig treff med barselgruppa. Ungene har lekt sammen i over 2 timer, og Birgit var totalt utslitt da vi kom hjem. Pondus hadde vært alene hjemme et par timer, så jeg planla lufting av hund og trilling i parken på andre siden av gaten for leiligheten vår. Solen skinner og alt var bare helt topp! Mellom veien, hvor det er 50 sone og forholdsvis mye trafikk i perioder, er det et fortau. Trygt å ha det like utfor huset, slik at en slipper å ferdes så mye i trafikken. Men en er vist ikke trygg der heller... Da vi rundet garasjen og kom ut på selve fortauet ble vi sneiet av en moped med fører. Hva han gjorde på fortauet vet vel bare han- men så UNØDVENDIG! Pondus ble bare såvidt ikke overkjørt og mopedisten skulle jo kjappe seg bort fra det hele- og svingte rett fremfor en bil uti veien. Så hvis noen kjenner en drittunge med en liten moped, må vedkommne gjerne filleriste han å be han om å tenke seg ganske så mye bedre om! Trilleturen vår ble ikke noe særlig koselig, med hjertebank og sinnet kokende i meg. Jeg tror forresten ikke det er noe farligere enn en mor som beskytter sitt barn- tenk bare på hvor aggressive villdyr blir når avkommet trues på ett eller annet vis......joda, i dag kan jeg nok sammenlignes med en binne med små bjørneunger.