Min tur ut i blogge-verden!

Hiver meg med på blogge-bølgen, om en noe tregt etter men vi Vefsningene er jo kjent for det.....

Litt om meg:

Jeg heter Stine er 26 år og bor i lille store Mosjøen, byen midt i Norge. Er kjæreste med Ronny Lien og vi har vært sammen siden mars 2001. Da møttes vi på nettet (!) og i juli samme år var vi samboere... Full klaff med andre ord <3

Men så til det største i livet mitt! Birgit Lien Eiterstraum kom til verden den 5.desember 2008. Ei vakker prinsesse som ble født på Sandnessjøen Sykehus en kald vinter-ettermiddag. En fantastisk opplevelse, og en vannvittig flott berikelse til livet. Julen som ble feiret i fjor var betydingsløs- jeg hadde kun øyne for Birgitmor.... ;) De tre første månedene var beinharde, det ser jeg nå i ettertid men heldigvis har man et selektivt minne og jeg husker best de gode øyeblikkene.

Milepælene har vært mange og kameraet med stort minnekort er ofte fullt.... Hun er et populært fotoobjekt og er ifølge farfar fotogen :) Nesten alt er dokumentert, men må vel ta et skippertak å få fremkalt litt bilder snart.Rollen som mamma er topp, jeg koooser meg hjemme sammen med lisjmor å dagene bare flyyyr fra oss. Heldigvis har jeg flere venner som også har små barn så vi omgås en del. Det har også blitt mange trilleturer til byen, enten på barseltreff, kafetur eller babysang.

Tiden går fort, og Birgit er nå 7 og en halv måned gammel. Hun har allerede lært seg å krype og å reise seg, og gleden over å mestre dette står skrevet over hele ansiktet hennes! Et par blåflekker har det blitt, og i går fikk hun på sitt aller første plaster på en finger. Litt sårt for mammaen det da, men en gang måtte bli den første. Dagene starter tidligere og nå....halv åtte er Birgit "ferdig-lada" og klar for dagens utfordringer. På vår Trondheimstur var vi innom IKEA og kjøpte ikke mindre enn 3 grinder som nok ganske snart må monteres...

Nå må vi ikke glemme største barnet i familien, nemlig hunden vår Pondus. han er en blanding av Golden Retriver og Samojed, og kom til oss august 2005. En rolig, lydig og tålmodig hund har han blitt. Han ble desverre degradert fra baby til hund da Birgit kom inn i våre liv, men etter et par ukers sturing kom Pondus til seg selv igjen. Birgit elsker å krype etter Pondus, som forsåvidt kanskje syns hun er litt plagsom og bare går sin vei. (noe som er veeeldig greit syns matmor) Men når prinsessa skal sove ute i vogna- ja da ligger han enten fremfor vogna eller ned om trappa. Hun passes på...! Hundene skjønner nok mer enn vi aner...

"Ble det no grøt igjen til meg....?"

Det ble alt for denne gang, får se om jeg greier å følge opp dette ;)